Maritozzi

Når du har rørt gjæren sammen med sukker og litt varm melk, gir du det noen minutter til å stå - du skal se etter små bobler eller et lett skum på toppen. Skjer det ingenting, kan gjæren være død eller melken for varm, så da er det bedre å starte dette steget på nytt enn å risikere en flat deig. Denne lille sjekken sparer deg for triste, kompakte boller senere.

Ja, du kan bytte ut gjæren med samme mengde tørrgjær uten problem. Bland den rett inn i melet i stedet for å aktivere den separat i varm melk, siden tørrgjær ikke trenger det ekstra steget. Resten av deigprosessen er nøyaktig den samme.

Du kan bake bollene dagen før og oppbevare dem i romtemperatur i en lufttett boks eller pose når de er helt avkjølt. Vent bare med å piske kremen og fylle bollene til like før servering, siden kremen har en tendens til å miste teksturen hvis den ligger inni bollene for lenge. På den måten smaker maritozziene fortsatt friskt selv om selve bollene er en dag gamle.

Når de er fylt med pisket krem, bør du oppbevare dem i kjøleskapet, aller helst i en boks med lokk så de ikke tørker ut. De smaker best hvis du spiser dem innen en dag, siden kremen etter hvert kan gjøre bollen bløt. Vet du at du ikke rekker å spise dem opp med det første, er det smartere å bare fylle så mange som du faktisk skal spise den dagen.

Dette skjer som regel når deigen ikke har fått heve lenge nok i en av de to hevingene, så sjekk at du virkelig venter til den er dobbelt så stor, og ikke bare stresser gjennom tiden. En annen vanlig synder er smør som tilsettes for raskt eller mens det fortsatt er kaldt, noe som gjør eltingen tyngre og resultatet mer kompakt. Gi deigen et lunt sted uten trekk og litt tålmodighet, så merker du forskjellen.